Hvorfor synes mytekritikken å ha fått større plass i oversiktsverker etc. enn den fortjener i forhold til den betydning den har hatt som retning/metode i det 20. århundret?
Jung mener at arketyper nedarves, og dermed alltid finnes i psyken. Fyre definerer arketyp som et symbol, vanligvis et bilde, som går igjen ofte nok til å bli gjenkjent som et element i ens samlede litterære erfaring.
Hva slags myteforståelse fremmet Cambridge-skolen? Hvilket verk ligger til grunn for dens studier?
Verk: The Golden Bough – James Frazer En myte er et fiksjon, som var skapt for å forklare en gammel skikk eller tradisjon hvis opprinnelige betydning var gått tapt. En myte representerer en rite eller rituelle handlinger som ikke lenger fantes eller kunne forklares. Den er et grunnlag av litteratur.
Hvilke to utgangspunkter for arketypisk kritikk finnes det?
1. Antropologisk utgangspunkt – det er kultur som er kilde til ritualer, ikke myte. 2. Psykologisk utgangspunkt – noen strukturer er inne i oss fra fødselen og (dette baserer på Jungs teorier).
Hva er de generelle retningslinjene for mytisk kritikk formulert av John B. Vickery i boka Myth and Literature?
• Det å skape myter er innebygd i tankeprosessen og er et svar på grunnleggende menneskelig behov • mytene danner det mønster som litteraturen oppstår fra, både historisk og psykologisk • myten kan ikke bare stimulere den skapende kunstner, men den framskaffer også begrep og mønstre som kritikeren kan bruke for å tolke spesifikke litterære verk • litteraturens evne skyldes til å bevege man så dypt